Fjellreven lever på tundraen og snaufjellet, og den er godt tilpasset det arktiske klimaet. Sammen med rein og lemen er fjellreven en av de eldste pattedyrartene på den skandinaviske halvøya.
Fjellreven er liten og nett og beveger smidig i fjellandskapet. Pelsfargen varierer fra hvit om vinteren til brun om sommeren, eller blåsvart hele året. Selv om fjellreven er en alteter, er den i stor grad avhengig av tilgangen på smågnagere, særlig lemen. Lemenbestanden varierer syklisk, normalt med fire år mellom toppårene. Det betyr at det noen somre kan være lemen i overflod, mens de andre år kan være helt borte. Tilgangen på lemen påvirker antall fjellrevkull og hvor store de blir. I bunnår blir det ofte ikke født valper i det hele tatt.
Fjellreven lever i par, og foreldrene bidrar i fellesskap til å forsvare reviret og oppfostre valpene, noe som er et krevende arbeid. I lemenår kan det være opptil 16 valper i et kull, men det vanlige er 5–10 valper. Fjellreven graver ut hi under bakken, der familien har sitt tilholdssted. Hiet kan ha flere titalls utganger og brukes år etter år. Valpene blir født i mai/juni og holder seg i nærheten av hiet frem til høsten, hvor de legger ut på vandring.
Det finnes flere hundre tusen fjellrever i verden, men i Skandinavia er det bare noen få igjen. På midten av 1800-tallet begynte bestanden av fjellrev å minke i Skandinavia. Høyt jakttrykk førte til at fjellrevstammen gikk kraftig tilbake. Til tross for tidlig innsats for å bevare fjellreven fortsatte arten å minke.
Den største trusselen mot fjellrevens eksistens er klimaendringene, som påvirker fjellmiljøet på flere måter. Økende grad av vinterregn forårsaker hard skare og et tynt islag, noe som gjør det mye vanskeligere for smågnagere og ryper å få tilgang på føde. Det er trolig hovedårsaken til at år med god tilgang på smågnagere har uteblitt i lengre perioder.
En annen konsekvens av klimaendringene er at rødreven trekker opp i høyden over tregrensen, der den normalt ikke holder til. Rødreven er nesten dobbelt så stor som fjellreven og utgjør en trussel på flere måter – både fordi den konkurrerer med fjellreven om maten, og fordi den dreper fjellrev. Søppel og matrester som turgåere legger igjen i fjellet, lokker dessuten til seg rødrev.
Fjellrevstammen er i dag liten og geografisk fragmentert. De rundt 550 individene er spredt over et stort område, noe som gjør det vanskelig for dem å finne hverandre. For å sikre fjellrevens fremtid arbeider Felles Fjellrev på flere nivåer. Blant annet med støttefôring, sammenknytting av isolerte grupper, slik at de kan møtes og få genetisk utbytte av hverandre, og reduksjon av rødrevbestanden i høyfjellet.
